I Islam finnes det mange ulike måter å forstå og praktisere religionen på. Disse måtene er delt opp i en rekke forskjellige retninger, og jeg skal nå ta for meg tre av de viktigste; Sunni, Sjia og Sufismen.
Det hele startet på 600- tallet da det skulle velge en ny leder, eller kalif etter profeten Muhammeds død. Da var det ifølge shiamuslimenes oppfatning bare Ali og hans etterkommere som kunne bli ledere for Islam, siden de var profetens nærmeste mannlige slektninger. Ali ble aldri kalif og tapte valget mot Uthman som var Muhammeds svigersønn. Det vokste frem en sterk mistillit blant hans tilhengere etter dette, og da Husain ble drept av Yazid i år 680 var splittelsen mellom sunni og sjia umulig å unngå.
Sunniretningen er den mest samlede retningen innen Islam, noe som også kanskje er grunnen til at det er den største. Hele 85% av alle muslimer tilhører sunniretningen.
At denne retningen er såpass spleiset skyldes en metode som ble utviklet på 800-tallet: Den lærde ash-shafi la frem et forslag om en felles måte å arbeide på. Forslaget gikk ut på at man skulle utforme islams lære og lovregler fra fire ulike kilder; Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi. Ut av dette utviklet det seg fire ulike lovskoler, eller skoleretninger innen sunnittisk islam. Selv om disse fire lovskolene kommer frem til ulike resultater står de fortsatt like samlet.
Den andre retningen jeg skal ta for meg er Sjiaretningen. Den er kanskje ikke stor, men fortsatt viktig. En liten forskjell fra Sunniretningen er at de har byttet ut kaliftittelen med imam, som betyr leder. Dette er en mer splittet retning og kan deles inn i tolver og syverretningen. Tolver- retningen regnes som hovedretningen for sjiamuslimene og kalles nettopp dette, ettersom man regner med at det stod frem til sammen tolv imamer. Den tolvte imamen gikk i skjul umiddelbart etter han tiltrådte og kommuniserte i en stund gjennom mellommenn. Nå har han derimot ikke latt høre fra seg på over 1000 år, og man har konkludert med at han har gått i "det store skjul". Denne retningen er statsreligion i Iran, men du finner den også om du reiser til Irak og Aserbajdsjan.
Den andre retningen, syverretningen fikk sitt navn ut ifra spørsmålet om hvem som var den syvende imamen. De mener det var Ismail og kaller derfor denne retningen også for ismaili.
Helt til slutt skal jeg da si litt om den islamske mystikken, eller Sufismen som det så fint kalles. Sufismen finnes innenfor både sjia og sunniretningen, og sufistene mente at religionen først og fremst handlet om menneskets indre forhold til guddommen og de la derfor hovedvekten på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam. Hvem har vel ikke hørt om sufidans?
Flere av sufiene ble i starten anklaget for blasfemi, ettersom de visket ut grensene mellom mennesket og Allah. I år 922 ble Al-Hallaj henrettet etter å ha utbrutt: ”Jeg er Sannheten!”. Dette skulle han ikke gjort, da Sannheten, eller al-haqq også er ett av Allahs 99(!) navn. Han ble anklaget for å gjøre seg selv guddommelig og ble dømt til døden for blasfemi.
Sufismen har etter hvert blitt mer akseptert og har i vår tid utviklet seg til en massebevegelse ledet av store sufimestere. Sufimestrene samler store flokker av disipler eller lærlinger rundt seg, noen er der for å lære av sin mester, mens andre bare vil ha del i velsignelsen(baraka) mesteren bar på etter å ha opplevd alt det nære fellesskapet til Allah. De mente til og med at det var mulig å nyte godt av mesterens velsignelse hvis man besøkte graven.
Det hele startet på 600- tallet da det skulle velge en ny leder, eller kalif etter profeten Muhammeds død. Da var det ifølge shiamuslimenes oppfatning bare Ali og hans etterkommere som kunne bli ledere for Islam, siden de var profetens nærmeste mannlige slektninger. Ali ble aldri kalif og tapte valget mot Uthman som var Muhammeds svigersønn. Det vokste frem en sterk mistillit blant hans tilhengere etter dette, og da Husain ble drept av Yazid i år 680 var splittelsen mellom sunni og sjia umulig å unngå.
Sunniretningen er den mest samlede retningen innen Islam, noe som også kanskje er grunnen til at det er den største. Hele 85% av alle muslimer tilhører sunniretningen.
At denne retningen er såpass spleiset skyldes en metode som ble utviklet på 800-tallet: Den lærde ash-shafi la frem et forslag om en felles måte å arbeide på. Forslaget gikk ut på at man skulle utforme islams lære og lovregler fra fire ulike kilder; Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi. Ut av dette utviklet det seg fire ulike lovskoler, eller skoleretninger innen sunnittisk islam. Selv om disse fire lovskolene kommer frem til ulike resultater står de fortsatt like samlet.
Den andre retningen jeg skal ta for meg er Sjiaretningen. Den er kanskje ikke stor, men fortsatt viktig. En liten forskjell fra Sunniretningen er at de har byttet ut kaliftittelen med imam, som betyr leder. Dette er en mer splittet retning og kan deles inn i tolver og syverretningen. Tolver- retningen regnes som hovedretningen for sjiamuslimene og kalles nettopp dette, ettersom man regner med at det stod frem til sammen tolv imamer. Den tolvte imamen gikk i skjul umiddelbart etter han tiltrådte og kommuniserte i en stund gjennom mellommenn. Nå har han derimot ikke latt høre fra seg på over 1000 år, og man har konkludert med at han har gått i "det store skjul". Denne retningen er statsreligion i Iran, men du finner den også om du reiser til Irak og Aserbajdsjan.
Den andre retningen, syverretningen fikk sitt navn ut ifra spørsmålet om hvem som var den syvende imamen. De mener det var Ismail og kaller derfor denne retningen også for ismaili.
Helt til slutt skal jeg da si litt om den islamske mystikken, eller Sufismen som det så fint kalles. Sufismen finnes innenfor både sjia og sunniretningen, og sufistene mente at religionen først og fremst handlet om menneskets indre forhold til guddommen og de la derfor hovedvekten på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam. Hvem har vel ikke hørt om sufidans?
Flere av sufiene ble i starten anklaget for blasfemi, ettersom de visket ut grensene mellom mennesket og Allah. I år 922 ble Al-Hallaj henrettet etter å ha utbrutt: ”Jeg er Sannheten!”. Dette skulle han ikke gjort, da Sannheten, eller al-haqq også er ett av Allahs 99(!) navn. Han ble anklaget for å gjøre seg selv guddommelig og ble dømt til døden for blasfemi.
Sufismen har etter hvert blitt mer akseptert og har i vår tid utviklet seg til en massebevegelse ledet av store sufimestere. Sufimestrene samler store flokker av disipler eller lærlinger rundt seg, noen er der for å lære av sin mester, mens andre bare vil ha del i velsignelsen(baraka) mesteren bar på etter å ha opplevd alt det nære fellesskapet til Allah. De mente til og med at det var mulig å nyte godt av mesterens velsignelse hvis man besøkte graven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar