Jesus var en mann som oppfordret folk til å vende om til Gud, i tillegg til at han helbredet syke og tilga synder. Han rettet seg mot de svake gruppene i samfunnet og viste på denne måten at Guds rike var for alle. Det å tilgi synd var det bare gud som kunne gjøre, og dette fikk de jødiske religiøse lederne til å reagere, de mente at det Jesus gjorde var gudsbespottelse. Jesus kom på kanten med mange for det han sa og gjorde. Det hele endte med at han ble dømt og korsfestet under Pontius Pilatus.
Da Muhammed begynte å forkynne var det kun en liten gruppe som trodde på ham. Han møtte mye motgang fordi innbyggerne i Mekka så på budskapet hans som en trussel på deres gamle tro. Det ble etter hvert så ille at hans liv sto i fare. Under forfølgelsen flyktet Muhammeds tilhengere til Medina hvor han senere ble leder. I Medina bygget han opp et samfunn som ble et forbilde for mange muslimer som frivillig hadde gått over til islam. Muhammed var også en dyktig krigfører. Da Muhammed døde var neste hele den arabiske halvøy under muslimsk kontroll.
Både Jesus og Muhammed fikk sine gjerninger nedskrevet i bøker. Jesus i det nye testamente,
og Muhammed i koranen. Begge to forkynte offentlig, og begge møtte mye motgant.
I kristendommen er Jesus Guds sønn. Jesus er både Gud og menneske i en person, i kristen tro. I islam derimot er Muhammed en profet, den siste og største profeten i rekken som startet med Adam.
Jesus ble dømt for sin forkynning og hengt på korset, hvor han led en soningsdød og tok på seg menneskenes synder en gang for alle. Muhammed døde en naturlig død, helt ulik Jesus død. Troen på Jesus Kristus er veien til frelse. Siden bare Gud kan seire over ondskapen i verden er inkarnasjonens hensikt å frelse menneskene. Jesus var syndfri og levde det livet menneskene ikke klarte. At Muhammed skulle vært guddommelig, ville vært helt uforenlig med troen på Allah som en Gud. Islams trosbekjennelse kan også beskrive forholdet mellom Allah og Muhammed: ”Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud”. Allah har ingen sønn eller noen han deler makten med, men er én Gud.
søndag 24. mai 2009
Oppgave 5
Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?
Som vi alle vet deles Bibelen opp i to deler; det gamle og det nye testamente. I det gamle testamente finner vi 39 bøker, mens vi i det nye testamente finner 27 bøker. Altså består bibelen av 66 bøker.
Det gamle testamente er skrevet på hebraisk, og er i stor grad identisk med de hellige skriftene i jødedommen. Bøkene i det gamle testamente deles opp i fire grupper; Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Disse bøkene er i hovedsak historiske bøker med unntak av de poetiske bøkene som består av salmer, enkelt og greit.
Det nye testamente derimot, ble skrevet på gresk og kan også deles inn i fire grupper; evangelieskriftene, Apostelens gjerninger, brevene og Johannes’ åpenbaring.
Hovedforskjellen mellom det gamle og det nye testamente er først og fremst språket de er skrevet på. Det gamle er skrevet på hebraisk mens det nye er skrevet på gresk. Det gamle testamente er ikke anerkjent av kirken og handler for det meste om jødenes historie, mens i det nye testamente regnes alt som sant, og det hele handler om de kristne. Man kan derfor si at kristendommen er et utspring av jødedommen.
På samme måte som alle andre bøker, er Bibelen en bok man kan studere. Den store forskjellen er at Bibelen har Jesus Kristus som sentrum. Bibelen er Guds ord fordi den handler om Guds handlinger i historien, først og fremst gjennom Jesus. Dette er umulig å bevise på noen som helst vitenskaplig måte. Man blir derfor nøtt til å tro på det. Enten så tror man, eller så tror man ikke.
Bibelen består av en hel del feil sett fra den moderne vitenskapens side, og siden bibelen fremsier at bibelen er Guds ord, må den kristne tro på dette. Derfor blir det uinteressant om vitenskapen motsier at jorda ble skapt på syv dager, på samme måte som at bibelen er Guds ord.
Oppgave 4 - Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.
I Islam finnes det mange ulike måter å forstå og praktisere religionen på. Disse måtene er delt opp i en rekke forskjellige retninger, og jeg skal nå ta for meg tre av de viktigste; Sunni, Sjia og Sufismen.
Det hele startet på 600- tallet da det skulle velge en ny leder, eller kalif etter profeten Muhammeds død. Da var det ifølge shiamuslimenes oppfatning bare Ali og hans etterkommere som kunne bli ledere for Islam, siden de var profetens nærmeste mannlige slektninger. Ali ble aldri kalif og tapte valget mot Uthman som var Muhammeds svigersønn. Det vokste frem en sterk mistillit blant hans tilhengere etter dette, og da Husain ble drept av Yazid i år 680 var splittelsen mellom sunni og sjia umulig å unngå.
Sunniretningen er den mest samlede retningen innen Islam, noe som også kanskje er grunnen til at det er den største. Hele 85% av alle muslimer tilhører sunniretningen.
At denne retningen er såpass spleiset skyldes en metode som ble utviklet på 800-tallet: Den lærde ash-shafi la frem et forslag om en felles måte å arbeide på. Forslaget gikk ut på at man skulle utforme islams lære og lovregler fra fire ulike kilder; Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi. Ut av dette utviklet det seg fire ulike lovskoler, eller skoleretninger innen sunnittisk islam. Selv om disse fire lovskolene kommer frem til ulike resultater står de fortsatt like samlet.
Den andre retningen jeg skal ta for meg er Sjiaretningen. Den er kanskje ikke stor, men fortsatt viktig. En liten forskjell fra Sunniretningen er at de har byttet ut kaliftittelen med imam, som betyr leder. Dette er en mer splittet retning og kan deles inn i tolver og syverretningen. Tolver- retningen regnes som hovedretningen for sjiamuslimene og kalles nettopp dette, ettersom man regner med at det stod frem til sammen tolv imamer. Den tolvte imamen gikk i skjul umiddelbart etter han tiltrådte og kommuniserte i en stund gjennom mellommenn. Nå har han derimot ikke latt høre fra seg på over 1000 år, og man har konkludert med at han har gått i "det store skjul". Denne retningen er statsreligion i Iran, men du finner den også om du reiser til Irak og Aserbajdsjan.
Den andre retningen, syverretningen fikk sitt navn ut ifra spørsmålet om hvem som var den syvende imamen. De mener det var Ismail og kaller derfor denne retningen også for ismaili.
Helt til slutt skal jeg da si litt om den islamske mystikken, eller Sufismen som det så fint kalles. Sufismen finnes innenfor både sjia og sunniretningen, og sufistene mente at religionen først og fremst handlet om menneskets indre forhold til guddommen og de la derfor hovedvekten på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam. Hvem har vel ikke hørt om sufidans?
Flere av sufiene ble i starten anklaget for blasfemi, ettersom de visket ut grensene mellom mennesket og Allah. I år 922 ble Al-Hallaj henrettet etter å ha utbrutt: ”Jeg er Sannheten!”. Dette skulle han ikke gjort, da Sannheten, eller al-haqq også er ett av Allahs 99(!) navn. Han ble anklaget for å gjøre seg selv guddommelig og ble dømt til døden for blasfemi.
Sufismen har etter hvert blitt mer akseptert og har i vår tid utviklet seg til en massebevegelse ledet av store sufimestere. Sufimestrene samler store flokker av disipler eller lærlinger rundt seg, noen er der for å lære av sin mester, mens andre bare vil ha del i velsignelsen(baraka) mesteren bar på etter å ha opplevd alt det nære fellesskapet til Allah. De mente til og med at det var mulig å nyte godt av mesterens velsignelse hvis man besøkte graven.
Det hele startet på 600- tallet da det skulle velge en ny leder, eller kalif etter profeten Muhammeds død. Da var det ifølge shiamuslimenes oppfatning bare Ali og hans etterkommere som kunne bli ledere for Islam, siden de var profetens nærmeste mannlige slektninger. Ali ble aldri kalif og tapte valget mot Uthman som var Muhammeds svigersønn. Det vokste frem en sterk mistillit blant hans tilhengere etter dette, og da Husain ble drept av Yazid i år 680 var splittelsen mellom sunni og sjia umulig å unngå.
Sunniretningen er den mest samlede retningen innen Islam, noe som også kanskje er grunnen til at det er den største. Hele 85% av alle muslimer tilhører sunniretningen.
At denne retningen er såpass spleiset skyldes en metode som ble utviklet på 800-tallet: Den lærde ash-shafi la frem et forslag om en felles måte å arbeide på. Forslaget gikk ut på at man skulle utforme islams lære og lovregler fra fire ulike kilder; Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi. Ut av dette utviklet det seg fire ulike lovskoler, eller skoleretninger innen sunnittisk islam. Selv om disse fire lovskolene kommer frem til ulike resultater står de fortsatt like samlet.
Den andre retningen jeg skal ta for meg er Sjiaretningen. Den er kanskje ikke stor, men fortsatt viktig. En liten forskjell fra Sunniretningen er at de har byttet ut kaliftittelen med imam, som betyr leder. Dette er en mer splittet retning og kan deles inn i tolver og syverretningen. Tolver- retningen regnes som hovedretningen for sjiamuslimene og kalles nettopp dette, ettersom man regner med at det stod frem til sammen tolv imamer. Den tolvte imamen gikk i skjul umiddelbart etter han tiltrådte og kommuniserte i en stund gjennom mellommenn. Nå har han derimot ikke latt høre fra seg på over 1000 år, og man har konkludert med at han har gått i "det store skjul". Denne retningen er statsreligion i Iran, men du finner den også om du reiser til Irak og Aserbajdsjan.
Den andre retningen, syverretningen fikk sitt navn ut ifra spørsmålet om hvem som var den syvende imamen. De mener det var Ismail og kaller derfor denne retningen også for ismaili.
Helt til slutt skal jeg da si litt om den islamske mystikken, eller Sufismen som det så fint kalles. Sufismen finnes innenfor både sjia og sunniretningen, og sufistene mente at religionen først og fremst handlet om menneskets indre forhold til guddommen og de la derfor hovedvekten på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam. Hvem har vel ikke hørt om sufidans?
Flere av sufiene ble i starten anklaget for blasfemi, ettersom de visket ut grensene mellom mennesket og Allah. I år 922 ble Al-Hallaj henrettet etter å ha utbrutt: ”Jeg er Sannheten!”. Dette skulle han ikke gjort, da Sannheten, eller al-haqq også er ett av Allahs 99(!) navn. Han ble anklaget for å gjøre seg selv guddommelig og ble dømt til døden for blasfemi.
Sufismen har etter hvert blitt mer akseptert og har i vår tid utviklet seg til en massebevegelse ledet av store sufimestere. Sufimestrene samler store flokker av disipler eller lærlinger rundt seg, noen er der for å lære av sin mester, mens andre bare vil ha del i velsignelsen(baraka) mesteren bar på etter å ha opplevd alt det nære fellesskapet til Allah. De mente til og med at det var mulig å nyte godt av mesterens velsignelse hvis man besøkte graven.
Oppgave 3 – Bruk ”Religionens Dimensjoner” (Tro og Tanke:52) og vurder to religioner ut ifra disse.
Jeg har valgt å sammenligne Islam og Buddhismen gjennom Ninian Smarts teori om de religiøse dimensjonene:
Den rituelle dimensjonen
Opplevelsesdimensjonen
Den materielle og estetiske dimensjonen
Fortellingsdimensjonen
Læredimensjonen
Den etiske dimensjonen
Den sosiale dimensjonen
Den rituelle dimensjonen:
Denne dimensjonen har med handlinger man utfører i hver enkelt religion, også kalt riter.
I Islam er det De fem søylene som utgjør den rituelle dimensjonen. De fem søylene består av ulike handlinger eller oppgaver man utfører en eller flere ganger i løpet av et liv. Jeg har valgt å fortelle litt om den kanskje viktigste av dem, nemlig bønnene. Bønnene, eller Salah som de kalles, skal bes fem ganger i løpet av døgnet; morgenbønnen bes før soloppgang, middagsbønnen bes før solen har passert sitt høyeste punkt på himmelen, ettermiddagsbønnen bes rett etter at solen har passert sitt høyeste punkt på himmelen, kveldsbønnen like etter solnedgang, og nattbønnen kan best når som helst mellom kveldsbønnen og morgenbønnen.
Det fortelles at muslimene opprinnelig skulle be 50 ganger i døgnet, men at Muhammed fikk forhandlet antallet ned til fem.
I buddhismen derimot handler det også mye om bønn, men på en annen måte enn i Islam. Buddhistene er delt inn i fire grupper; munker, nonner, leke menn og leke kvinner, hvor lekfolket gjør sitt for at munkene skal slippe å bruke krefter på å for eksempel skaffe mat, men heller bruke dem på å praktisere religionen, noe som gjøres mest gjennom nettopp meditasjon.
Opplevelsesdimensjonen:
I buddhismen er det meditasjon og det å oppnå frelse(nirvana) gjennom meditasjonen som betyr noe. Buddhistene er et ”stillesittende” folk og det er helt sikkert knyttet sterke følelser til denne meditasjonen.
I Islam kan jeg nevne Sufismen som er det vanligste navnet på den islamske mystikken. Sufiene bruker sang, musikk og dans for å oppnå enhet med Allah.
Sufidans: http://www.youtube.com/watch?v=yEdCXRGJuM8
Den materielle og estetiske dimensjonen:
I Islam er helt klart Kaban den mest kjente, og viktigste bygningen i tillegg til moskeen. Kaba er Islams sentrale helligdom og ligger i hovedmoskeen Masjd Al Haram i Mekka.
I buddhismen kan jeg nevne klosteret, som er noe av det samme som Islams moske. Klosteret inneholder et tempel med Buddha-statuer og er et oppholdssted for munkene hvor de skal sove, spise, studere og arbeide.
Fortellingsdimensjonen:
Koranen og Hadith utgjør de viktigste skriftene i Islam, og begge er knyttet til profeten Muhammed. Koranen er budskapet han forkynte, mens Hadith er samlinger av fortelliger om hva han gjorde og sa utover å forkynne budskapet han hadde fått åpenbart.
Tripitaka eller De tre kurvene er buddhismens hellige skrifter. Tripitaka er et resultat av at like etter Muhammeds død, kom 500 munker sammen til et rådsmøte for å gå gjennom Buddhas lære og forsikre seg om at de husket og hadde forstått den likt. Tripitaka består av tre samlinger med tekster, organisert etter tekstenes karakter.
Læredimensjonen:
I Islam er de syv trosartiklene et sentralt element i den læremessige dimensjonen. De syv trosartiklene er:
1. Troen på Allahs enhet
2. Troen på Allahs engler
3. Troen på Allahs bøker
4. Troen på Allahs profeter
5. Troen på dommens dag
6. Troen på forutbestemmelse
7. Troen på livet etter døden
I buddhismen er det ”de fire edle sannhetene”, som er en viktig del av buddhismens læremessige dimensjon. De er resultatet av Buddhas grunnleggende filosofiske analyse av virkeligheten, hvor analysen ble gjort på grunnlag av selvinnsikt og selvstendig tenkning, og ikke på grunnlag av åpenbaringer fra gudene(tatt fra læreboka).
De fire sannhetene er
Sannheten om utilfredsheten
Sannheten om utilfredshetens opphav
Sannheten om utilfredshetens opphør
Sannheten om den åttedelte veien
Den etiske dimensjonen:
Buddhister som ønsker å bli munk eller nonne må først bli ordinert til novise. Det vil si at man går i lære hos munkene eller nonnene, avhengig om du er gutt eller jente. Ved ordinasjon til novise må vedkommende gi de ti løftene. Dette skjer ved at Abbeden først sier løftene, for så at novisen lover. Dette er som sagt en del av det å bli munk/nonne, og novisen lover:
Å ikke ta liv
Å ikke ta det som ikke blir gitt
Å avstå fra forbudt seksuell aktivitet
Å avstå fra urett tale
Å avstå fra berusende drikker
Å avstå fra fast føde etter kl.12
Å avstå fra musikk, dans, skuespill og annen underholdning
Å avstå fra parfyme og smykker
Å avstå fra å sove i høye og myke senger
Å avstå fra kontakt med penger og andre verdisaker
I Islam synes jeg det er litt vaskelig å finne noe, men jeg kan nevne Hadith som blir brukt i Islams lære og jus. Hadith betyr fortelling eller tradisjon og inneholder alt Muhammed har sagt og gjort. Hver fortelling er delt opp i to ledd, hvor det i det første leddet er en liste over personer som har formidlet teksten fra Muhammeds tid og frem til i dag, mens man i det andre leddet finner selve fortellingen.
Den sosiale dimensjonen:
I buddhismen vil jeg si at det å være munk svarer til den sosiale dimensjonen. I hvert kloster bor det flere munker som lever for det samme. De spiser, studerer og arbeider sammen i klosteret, og gjennom alt dette tror jeg de føler et sterkt felleskap.
I Islam kan jeg nevne en rekke ting som bønnene, fasten, pilegrimsreisen. Under pilegrimsreisen er man sammen millioner av andre muslimer som er der av akkurat samme grunn som deg, mens under bønnen vet man at det er millioner av muslimer i hele i verden som ber akkurat på samme tidspunkt som deg.
Som en veldig kort oppsummering vil jeg si at Islam og buddhismen er to egentlig ganske like religioner, men samtidig veldig forskjellige. Det virker som om det er to religioner som prøver å finne svaret på alt.
Den rituelle dimensjonen
Opplevelsesdimensjonen
Den materielle og estetiske dimensjonen
Fortellingsdimensjonen
Læredimensjonen
Den etiske dimensjonen
Den sosiale dimensjonen
Den rituelle dimensjonen:
Denne dimensjonen har med handlinger man utfører i hver enkelt religion, også kalt riter.
I Islam er det De fem søylene som utgjør den rituelle dimensjonen. De fem søylene består av ulike handlinger eller oppgaver man utfører en eller flere ganger i løpet av et liv. Jeg har valgt å fortelle litt om den kanskje viktigste av dem, nemlig bønnene. Bønnene, eller Salah som de kalles, skal bes fem ganger i løpet av døgnet; morgenbønnen bes før soloppgang, middagsbønnen bes før solen har passert sitt høyeste punkt på himmelen, ettermiddagsbønnen bes rett etter at solen har passert sitt høyeste punkt på himmelen, kveldsbønnen like etter solnedgang, og nattbønnen kan best når som helst mellom kveldsbønnen og morgenbønnen.
Det fortelles at muslimene opprinnelig skulle be 50 ganger i døgnet, men at Muhammed fikk forhandlet antallet ned til fem.
I buddhismen derimot handler det også mye om bønn, men på en annen måte enn i Islam. Buddhistene er delt inn i fire grupper; munker, nonner, leke menn og leke kvinner, hvor lekfolket gjør sitt for at munkene skal slippe å bruke krefter på å for eksempel skaffe mat, men heller bruke dem på å praktisere religionen, noe som gjøres mest gjennom nettopp meditasjon.
Opplevelsesdimensjonen:
I buddhismen er det meditasjon og det å oppnå frelse(nirvana) gjennom meditasjonen som betyr noe. Buddhistene er et ”stillesittende” folk og det er helt sikkert knyttet sterke følelser til denne meditasjonen.
I Islam kan jeg nevne Sufismen som er det vanligste navnet på den islamske mystikken. Sufiene bruker sang, musikk og dans for å oppnå enhet med Allah.
Sufidans: http://www.youtube.com/watch?v=yEdCXRGJuM8
Den materielle og estetiske dimensjonen:
I Islam er helt klart Kaban den mest kjente, og viktigste bygningen i tillegg til moskeen. Kaba er Islams sentrale helligdom og ligger i hovedmoskeen Masjd Al Haram i Mekka.
I buddhismen kan jeg nevne klosteret, som er noe av det samme som Islams moske. Klosteret inneholder et tempel med Buddha-statuer og er et oppholdssted for munkene hvor de skal sove, spise, studere og arbeide.
Fortellingsdimensjonen:
Koranen og Hadith utgjør de viktigste skriftene i Islam, og begge er knyttet til profeten Muhammed. Koranen er budskapet han forkynte, mens Hadith er samlinger av fortelliger om hva han gjorde og sa utover å forkynne budskapet han hadde fått åpenbart.
Tripitaka eller De tre kurvene er buddhismens hellige skrifter. Tripitaka er et resultat av at like etter Muhammeds død, kom 500 munker sammen til et rådsmøte for å gå gjennom Buddhas lære og forsikre seg om at de husket og hadde forstått den likt. Tripitaka består av tre samlinger med tekster, organisert etter tekstenes karakter.
Læredimensjonen:
I Islam er de syv trosartiklene et sentralt element i den læremessige dimensjonen. De syv trosartiklene er:
1. Troen på Allahs enhet
2. Troen på Allahs engler
3. Troen på Allahs bøker
4. Troen på Allahs profeter
5. Troen på dommens dag
6. Troen på forutbestemmelse
7. Troen på livet etter døden
I buddhismen er det ”de fire edle sannhetene”, som er en viktig del av buddhismens læremessige dimensjon. De er resultatet av Buddhas grunnleggende filosofiske analyse av virkeligheten, hvor analysen ble gjort på grunnlag av selvinnsikt og selvstendig tenkning, og ikke på grunnlag av åpenbaringer fra gudene(tatt fra læreboka).
De fire sannhetene er
Sannheten om utilfredsheten
Sannheten om utilfredshetens opphav
Sannheten om utilfredshetens opphør
Sannheten om den åttedelte veien
Den etiske dimensjonen:
Buddhister som ønsker å bli munk eller nonne må først bli ordinert til novise. Det vil si at man går i lære hos munkene eller nonnene, avhengig om du er gutt eller jente. Ved ordinasjon til novise må vedkommende gi de ti løftene. Dette skjer ved at Abbeden først sier løftene, for så at novisen lover. Dette er som sagt en del av det å bli munk/nonne, og novisen lover:
Å ikke ta liv
Å ikke ta det som ikke blir gitt
Å avstå fra forbudt seksuell aktivitet
Å avstå fra urett tale
Å avstå fra berusende drikker
Å avstå fra fast føde etter kl.12
Å avstå fra musikk, dans, skuespill og annen underholdning
Å avstå fra parfyme og smykker
Å avstå fra å sove i høye og myke senger
Å avstå fra kontakt med penger og andre verdisaker
I Islam synes jeg det er litt vaskelig å finne noe, men jeg kan nevne Hadith som blir brukt i Islams lære og jus. Hadith betyr fortelling eller tradisjon og inneholder alt Muhammed har sagt og gjort. Hver fortelling er delt opp i to ledd, hvor det i det første leddet er en liste over personer som har formidlet teksten fra Muhammeds tid og frem til i dag, mens man i det andre leddet finner selve fortellingen.
Den sosiale dimensjonen:
I buddhismen vil jeg si at det å være munk svarer til den sosiale dimensjonen. I hvert kloster bor det flere munker som lever for det samme. De spiser, studerer og arbeider sammen i klosteret, og gjennom alt dette tror jeg de føler et sterkt felleskap.
I Islam kan jeg nevne en rekke ting som bønnene, fasten, pilegrimsreisen. Under pilegrimsreisen er man sammen millioner av andre muslimer som er der av akkurat samme grunn som deg, mens under bønnen vet man at det er millioner av muslimer i hele i verden som ber akkurat på samme tidspunkt som deg.
Som en veldig kort oppsummering vil jeg si at Islam og buddhismen er to egentlig ganske like religioner, men samtidig veldig forskjellige. Det virker som om det er to religioner som prøver å finne svaret på alt.
Oppgave 2 - Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potter én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)
Det er helt klart at det er en lengsel etter noe, men om det er en religiøs lengsel vet jeg neimen ikke. Harry Potter handler om en gutteunge som finner ut at han ikke er som alle andre gutter. Bøkene er spennende fordi de handler om en verden helt ulik den vi lever i. Å lese slike bøker er helt klart en måte å flykte fra virkeligheten på, men at det er fordi man ikke opplever modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende, og leser Harry Potter for å dekke dette suget vil jeg si er å gå litt langt. Det gjelder kanskje for et fåtall av mennesker, men de har også mest sannsynelig noen løse skruer.
Jeg kan jo for eksempel gå ut i fra meg selv. Jeg har tidligere vært en stor fan av eventyraktige dataspill i tillegg til at jeg har lest en del fantasy og sett en rekke filmer i denne sjangeren.
Jeg vil ikke si at interessen for dette bør ha noe med religiøs lengsel å gjøre, men at man vil flykte litt fra hverdagen og tre inn i en verden hvor man enten følger en rollefigur eller blir til en selv. For min del har det ingenting med at jeg føler et behov for en verden som tilbyr noe mer, men at det er fint å få en pause fra den travle hverdagen.
Det er helt klart at det er en lengsel etter noe, men om det er en religiøs lengsel vet jeg neimen ikke. Harry Potter handler om en gutteunge som finner ut at han ikke er som alle andre gutter. Bøkene er spennende fordi de handler om en verden helt ulik den vi lever i. Å lese slike bøker er helt klart en måte å flykte fra virkeligheten på, men at det er fordi man ikke opplever modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende, og leser Harry Potter for å dekke dette suget vil jeg si er å gå litt langt. Det gjelder kanskje for et fåtall av mennesker, men de har også mest sannsynelig noen løse skruer.
Jeg kan jo for eksempel gå ut i fra meg selv. Jeg har tidligere vært en stor fan av eventyraktige dataspill i tillegg til at jeg har lest en del fantasy og sett en rekke filmer i denne sjangeren.
Jeg vil ikke si at interessen for dette bør ha noe med religiøs lengsel å gjøre, men at man vil flykte litt fra hverdagen og tre inn i en verden hvor man enten følger en rollefigur eller blir til en selv. For min del har det ingenting med at jeg føler et behov for en verden som tilbyr noe mer, men at det er fint å få en pause fra den travle hverdagen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)