Teksttolkning - Hentet

Hentet


Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje


nøyaktig slik.

Diktet ”Hentet” tror jeg mest sannsynelig hører hjemme i kristendommen. Navnene til både forfatter og hovedpersonen i diktet er skandinaviske og hendelsen i teksten er typisk i det skandinaviske eller norske samfunnet. Jeg mener at stedet hvor det hele utspiller seg ikke har noe med religion å gjøre, siden man i Norge ikke praktiserer en spesiell religion i verken barnehagen eller skolen.
Det er to ord jeg tenker på etter å ha lest denne teksten, nemlig kjærlighet og død.
Dette er to ord som jeg føler er viktige og har en stor betydning i kristendommen. ”Sunniva slipper det hun har i hendene løper hivende nedover skråningen rett i armene på den som står ved porten og er kommet for å hente”. Denne settningen får meg til å tenke på døden. At man er ferdig på denne jord og er klar for å forlate verdenen til fordel for himmelen.

Teksten er skrevet av Johann Grip og tilhører diktsamlingen ”Enkle dikt” som kom ut i 2003. Samfunnet teksten ble til i forbindes med et travelt samfunn hvor karriere og jobb er veldig viktig både for menn og kvinner. Dette samfunnet blir sett på som et forbrukersamfunn hvor man hele tiden skal kjøpe,kjøpe og kjøpe. Man har for lite tid til hverandre, og for lite tid til å tenke på det som faktisk betyr noe her i livet, nemlig familie og venner. Diktet tar utgangspunkt i en situasjon jeg tror nesten alle kjenner seg igjen i enten som forelder eller som barn selv.

Diktet er satt sammen av strofer på to og to linker, men i den siste strofen er det bare en settning som fungerer som en slags avslutning. Måten diktet er skrevet på er akkurat slik et barn snakker når de har noe å fortelle. Da snakker de litt fort samtidig som de har få pauser og bruker korte setninger, akkurat slik diktet er satt opp.