søndag 30. november 2008

Aktiv dødshjelp - det samme som drap?




Aktiv dødshjelp innebærer at man tar et annet menneskes liv. Dette skjer ved at man for eksempel setter en sprøyte og dermed fremhever døden til det mennesket dette gjelder.
I Norge er som kjent aktiv dødshjelp ulovlig, og sist dette temaet kom opp på stortinget var i 2005. Da bestemte man at man fortsatt skal slå hardt ned på aktiv dødshjelp.
Selv heller jeg mer mot for siden fordi jeg føler det er lettere å finne gode argumenter for denne saken, men jeg er fortsatt ikke helt sikker.
Mot:
For det første innebærer aktiv dødshjelp at man går ut over grenser som mennesket ikke bød overskride. Døden er naturlig og bør ikke tukles med. Da de som i dag er leger tok utdannelsen sin tviler jeg sterkt på at de hadde den tanken at de kanskje en gang i fremtiden måtte ta liv i mot sin egen vilje. En leges jobb er å redde liv, ikke ta liv, derfor blir det feil at en lege skal kunne kommanderes til å ta et liv. Tenk også på den store påkjenningen det her kan være for den legen? Bortsett fra dette sliter jeg med å finne gode argumenter mot aktiv dødshjelp.
For:

Selv mener jeg at mennesket skal kunne få lov til å bestemme over sitt eget liv. Hvis man har det vondt og lider, hvorfor skal man da utsette døden til fordel for denne smerten?
Jeg tror man må oppleve hvordan det er å ligge i en seng på randen til døden før man kan si klart og tydelig fra at aktiv dødshjelp er bra eller dårlig. Det er lett for en politiker som aldri har vært syk å si det at, aktiv dødshjelp, nei det skal vi ikke ha noe av! Jeg er ganske sikker på at de som i dag er i mot aktiv dødshjelp ville skiftet mening dersom de havnet i denne forferdelige situasjonen.

Selvfølgelig er det galt å drepe et annet menneske, men når denne personen allerede har det forferdelig og har lyst til å dø, hvorfor skal man da hindre dette?
Selv om jeg som syk mest sannsynelig vil være for aktiv dødshjelp, vil jeg som frisk være i mot. Tenk så at aktiv dødshjelp blir innført, men at man ikke kan kreve at legen skal ta et sykt menneskes liv. Da vil kanskje den syke selv sette denne sprøyen om det er mulig, eller så vil kanskje en familiemedlem gjøre det. Selv om det da ikke er legen selv som har satt sprøyten, tror jeg han/hun vil føle en sterk skyldfølelse som har godtatt at pasientens liv skal tas.
I denne saken klarer jeg dessverre ikke bestemme meg, noe som helt sikkert har med samvittigheten min å gjøre.
Jeg føler det er galt å drepe, men jeg føler også at det er galt å hindre noen som lider i å dø..

Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk på meg?



Etter å ha lest meg gjennom kapittelet om hinduismen og lært en del om det i timene sitter jeg nå igjen med et veldig positivt inntrykk. Jeg føler hinduismen er en veldig alsidig religion som engasjerer alle verdens mennesker og ikke bare de som er hinduer. Jeg føler det er utrolig mye nyttig man kan lære, og jeg er ganske sikker på at verden kunne blitt et bedre sted om litt flere kristne og muslimer fulgte det denne religionen står for.
Ut i fra det jeg nå sitter igjen med av kunnskap om hinduismen må jeg si at menneskesynet og de tre veiene til frelse gjorde et stort inntrykk på meg.
Hinduene mener at man blir gjenfødt helt til man oppnår frelse. Dette skjer ved at Atman, som er menneskets guddommelige sjel forenes med Brahman. Etter døden tar sjelen bolig i en ny kropp og man vil på nytt bli gjenfødt. Alle levende vesener har samme guddomelige sjel som mennesket. En følge av dette er at mange mennesker prøver å ungå at noe levende vesen blir drept.
Denne måten å leve på er helt annerledes og ganske uvirkelig for meg, men jeg tror denne levemåten skaper et fredelig samfunn hvor alle prøver å gjøre det som er rett.
Det er tre veier til frelse i hinduismen, og hvis jeg har forstått det rett fungerer det på den måten at hver vei krever forskjellige ting, men at det er laget på den måten at alle skal kunne følge en av de tre veiene som fører til frelse. De tre veiene er handlingens, kunnskapens og hengivelsens vei. Jeg tar for meg hengivelsens vei som er den vanligste veien blant folk i hinduismen.

Funnet på nettet:
Hengivelsen - bhakti - er rettet mot gud. Guddommen blir oppfattet som en person som en kan ha et jeg-du forhold til. Som oftest er det Shiva, Vishnu eller Kali som blir tilbedt.Frelsen er en nådehandling, en gave, fra guds side og er et uttrykk for hans kjærlighet til menneskene. Bhakti er fremfor alt en indre holdning hos hvert enkelt menneske, men kommer også til uttrykk gjennom handling, først og fremst gjennom lovsang. Lovsangen kan foregå i hjemmene, i tempelet eller på gater og markedsplasser. Spill og dans er følgjer gjerne med lovsangen.I Bhagavadgita er bhakti omtalt som den høyeste frelsesveiene, fordi den er åpen for alle og fører direkte til forening med gud.

torsdag 27. november 2008

Bildetolkning

Når jeg tenker på Jesus er det akkurat slik jeg forestiller meg han, bare uten geværet.
Det er umulig å finne noe informasjon om dette bildet, men jeg regner med at bildet hører hjemme i kristendommen siden bilder av Jesus som oftest ligner på dette.
Hvem som har laget dette bildet er også umulig å si. Mest sannsynelig er det en eller annen kunstner fra det 20 århundret.

Det jeg ser er Jesus ikledd en lang hvit skjortel. Han er slank, har halvlangt brunt hår og skjegg. Det er kveld, og Jesus sitter på et eller annet mens han støtter seg på geværet sitt som han holder i venstre arm. I bakgrunnen er det et vann, skog og høye mørke fjell.
Han virker veldig avslappet og jeg tror han hviler ut etter en lang dag med jakt. Jeg tror at bildet kanskje prøver å si er at Jesus også var en vanlig mann akkurat som alle andre, noe som av en eller annen grunn får meg til å tenke på statsledere. De jobber hardt og skal gjøre en god jobb for landet sitt mens de i frititen er vanlige mennesker med interesser, akkurat som alle andre. Litt sånn som Jesus kanskje var.

Solen og geværet spiller en viktig rolle. Jesus er ofte avbildet med en sol bak hodet. Selv om dette ikke vises like sterkt her, tror jeg det er det som er hele poenget.
Den rolige stemningen med solen i bakgrunnen får meg til å tenke på at Jesus som en hellig
og barmhjerting person, men med stor makt fordi han har et gevær.
Han har et godt tak rundt geværet som peker opp mot himmelen.
Jeg tror at kunstneren prøver å bringe frem et budskap som har noe å gjøre med dagens samfunn. Og da mener jeg vold. Mye av volden som skjer på jorda i dag er knyttet til religion. Da spesielt Islam, men også andre religioner. Religion har utrolig mye makt og kan få mennesker til å gjøre mye rart. Mange konflikter i dagens samfunn er blitt til på grunn av forskjellig syn og mistolkninger. Tenk for eksempel på terrorisme.

Livsbudsjett

”Livsbudsjettet”. Da jeg først leste denne overskriften ble jeg ganske forskrekket. Skrive et helt budsjett over hvilke planer og mål jeg har for fremtiden. Jeg er nå 18 år og mest sannsynelig har jeg mange, mange år igjen å leve. Selvfølgelig har jeg tenkt en del på fremtiden, planer har jeg også, men jeg tror at man må ta mye som det kommer og så gjøre det beste ut av situasjonen. Hvis man har for mange store mål tror jeg man fort kan bli skuffet, men selvfølgelig er det viktig å ha mål, ellers er hele meningen med livet borte!

Som ungdom tror jeg egentlig at man ikke har så utrolig mange planer for fremtiden. Mange vil helt sikkert si at dette er feil, men jeg tviler på at de fleste har en plan over hvordan de skal leve livet fra start til slutt. For meg er det umulig å planlegge hele fremtiden steg for steg. Jeg tenker at jeg skal få så mye ut av livet som over hodet mulig.
Det hele starter med at jeg nå gjør meg ferdig på videregående for så å studere noe jeg interesserer meg for. Sannsyneligvis blir det noe innenfor økonomi. Når jeg så begynner å studere vil jeg mest sannsynelig få en god del nye venner med samme interesser som meg. Dette tror jeg vil gi meg en ny energi som jeg kan leve på videre. Hva som skjer etter dette vet jeg rett og slett ikke, men jeg kan jo tenke som alle andre, at jeg skal få meg en bra jobb, kone og barn.






















Teksttolkning - Hentet

Hentet


Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje


nøyaktig slik.

Diktet ”Hentet” tror jeg mest sannsynelig hører hjemme i kristendommen. Navnene til både forfatter og hovedpersonen i diktet er skandinaviske og hendelsen i teksten er typisk i det skandinaviske eller norske samfunnet. Jeg mener at stedet hvor det hele utspiller seg ikke har noe med religion å gjøre, siden man i Norge ikke praktiserer en spesiell religion i verken barnehagen eller skolen.
Det er to ord jeg tenker på etter å ha lest denne teksten, nemlig kjærlighet og død.
Dette er to ord som jeg føler er viktige og har en stor betydning i kristendommen. ”Sunniva slipper det hun har i hendene løper hivende nedover skråningen rett i armene på den som står ved porten og er kommet for å hente”. Denne settningen får meg til å tenke på døden. At man er ferdig på denne jord og er klar for å forlate verdenen til fordel for himmelen.

Teksten er skrevet av Johann Grip og tilhører diktsamlingen ”Enkle dikt” som kom ut i 2003. Samfunnet teksten ble til i forbindes med et travelt samfunn hvor karriere og jobb er veldig viktig både for menn og kvinner. Dette samfunnet blir sett på som et forbrukersamfunn hvor man hele tiden skal kjøpe,kjøpe og kjøpe. Man har for lite tid til hverandre, og for lite tid til å tenke på det som faktisk betyr noe her i livet, nemlig familie og venner. Diktet tar utgangspunkt i en situasjon jeg tror nesten alle kjenner seg igjen i enten som forelder eller som barn selv.

Diktet er satt sammen av strofer på to og to linker, men i den siste strofen er det bare en settning som fungerer som en slags avslutning. Måten diktet er skrevet på er akkurat slik et barn snakker når de har noe å fortelle. Da snakker de litt fort samtidig som de har få pauser og bruker korte setninger, akkurat slik diktet er satt opp.